Artikkelen på dagbladet.no ("-Egoistiske verdensmestere med puter under armene") er ment for oss som er født mellom 1980 og 1995, altså min aldersgruppe. På amerikansk kalles min generasjon for "millennials", og vi blir ofte omtalt på en mindre positiv måte. Artikkelen som jeg tidligere har nevnt, har jeg lyst til å snakke litt videre om..
Det sies at for besteforeldrene våre, og foreldrene våre, var det mye mer annerledes å vokse opp. Det var mye strengere, og barna ble hardt disiplinert, de måtte gjøre det bra på skolen slik at de kunne bli noe stort i arbeidslivet. Jeg føler at det er ganske annerledes nå, med min generasjon, som sagt i artikkelen (http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/02/11/526545.html), men jeg mener ikke at vi er en gjeng med slappe ungdommer som bare soser rundt på skolen, og forventer en premie kun for å møte opp. Jeg mener, det er jo forskjell på folk, men i stor grad tror jeg vi tenker på utdanningen vår. Kanskje ikke så mye som de gjorde før riktignok, for jeg vet at de fleste av oss setter fritid, venner og familie foran skolen. Vi er opptatte av å følge med på det som skjer utenom skolen, og tilbringe mye tid med venner og kjæreste.
Jeg ser ikke noe galt i dette, men jeg må si at forskjellen på våre besteforeldre og oss er stor. Vi støtter oss gjerne på våre foreldre når det gjelder økonomi, og vi gjør det som sikrer oss best når vi ikke gidder å jobbe så hardt for å tjene egne penger til leilighet o.l.
Selvom vi har mye teknisk kunnskap, kan ikke det hjelpe oss i alt selvom det er blitt mye lettere å fikse ting på nettet.
Alt i alt må jeg nesten si meg litt enig i at vi lever med "puter under armene", men på en annen side er det bare sånn det har blitt, og verden former seg etter det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar